Bønn som relasjon 22.mai 22
Preike: Eli Hatlen
Dato: 22.mai
Bønn som relasjon
I Matt 6,7–13 leser kan vi lese hvordan Jesus lærer oss å be: Vi reiser oss.
7 Når de bed, skal de ikkje ramsa opp ord som heidningane; for dei trur dei blir bønhøyrde berre dei bruker mange ord. 8 Gjer ikkje som dei! Far dykkar veit kva de treng, før de bed han om det. 9 Slik skal de be:
Vår Far i himmelen!
Lat namnet ditt helgast.
10 Lat riket ditt koma.
Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen.
11 Gjev oss i dag vårt daglege brød,
12 og tilgjev oss vår skuld,
slik vi òg tilgjev våre skuldnarar.
13 Og lat oss ikkje koma i freisting,
men frels oss frå det vonde.
*For riket er ditt og makta og æra i all æve.
Amen.•
Hva er bønn?
Jesus viser oss Herrens bønn og sier at slik skal vi be. Men med Jesus som eksempel finner vi også mange andre bønner og måter å be på. Ofte ser vi at Jesus trekker seg tilbake, går opp i fjellene, for å være aleine med Gud. Han ber for syke når han helbreder dem, og han ber for israelsfolket. Mange av David sine bønner er samlet i Salmene og Paulus skriver gjerne bønner i brevene han sender til sine venner. Bibelen er full av bønner og samtaler med Gud.
Så selv om Jesus gir oss Herrens bønn som eksempel på bønn, kan vi likevel si at bønn har mange former og uttrykk.
Jeg er ikke det jeg vil karakterisere som et bønnemenneske...likevel kjente jeg at jeg ville ha talen selv i dag. Fordi jeg opplever at et utvidet syn på bønn har gitt meg en større trygghet.
Lenge kjente jeg at mitt bilde av en god kristen begrenset meg og gjorde at jeg ikke følte meg god nok. Når jeg ikke får til den faste og inderlige bønnen er det sannsynligvis noe galt med troa mi.
Men så har Gud vist meg en annen måte å se det på. At bønn handler om mye mer enn velvalgte ord og dyp konsentrasjon.
Når Gud sendte Jesus, og lot ham dø på korset var det på grunn av en ting. Gud savnet fellesskapet med menneskene, han lengtet etter å kunne være sammen med oss igjen. Jesus gjenopprettet muligheten for en personlig relasjon til Gud. Og det Gud viste meg var at bønn er relasjonsbygging. Det handler ikke om å be rett eller ofte nok, det handler om å invitere Gud inn i livet vårt og bygge relasjon.
De fleste som har gifta seg de siste 20 årene har nok på et tidspunkt vært borti Gary Chapman sine bøker om «De fem kjærlighetsspråkene» Teorien går ut på at mennesker har ulike måter å uttrykke og ta imot kjærlighet på. Og for å kunne uttrykke kjærlighet slik at menneskene du er glad i forstår det som kjærlighet må du gjøre deg kjent med personens måte å ta imot kjærlighet på. Og så må du benytte vedkommendes kjærlighetsspråk for å uttrykke din kjærlighet. Det nytter lite at jeg kjøper flotte gaver til mannen min hvis han føler seg elsket når jeg gjør ham en tjeneste. Det at vi har ulike kjærlighetsspråk kan føre til frustrasjoner og misforståelser. Det krever noe av deg å forstå og benytte en annen persons foretrukne kjærlighetsspråk. Hvorfor drar jeg frem denne teorien når jeg skal snakke om bønn? Jo fordi det var befriende for meg når jeg skjønte at i møte med Gud trenger jeg ikke anstrenge meg for å velge rett kjærlighetsspråk. Gud har jo skapt meg. Han har lagt mitt kjærlighetsspråk ned i meg da han skapte meg, og han ønsker at jeg først og fremst benytter det kjærlighetsspråket når jeg bygger relasjon med ham.
Så hvordan bygger du relasjon til andre? Hvilke samværsformer får deg til å slappe av og bare nyte fellesskapet med den eller de andre? Kan du bygge relasjon til Gud på samme måten?
Hvis bønn ikke handler om de rette ordene, men mer om ønsket om en relasjon, hvordan kan da bønnelivet se ut? Inviter med deg Gud i hverdagen, både i de tingene du koser deg med, men også når du kjenner på motgang eller sorg. Er du glad i å skravle kan du være sikker på at Gud vil høre på alt du har på hjertet. Er du av typen som heller er stille, og setter pris på nærværet, kan du stole på at Gud er der også når du er helt stille. Gud lengter etter å være sammen med deg, for han elsker deg. Han kjenner deg, og vet hva du trenger, men han ønsker at du skal bli kjent med ham, få se hvem han er og hva han vil gjøre for deg.
Ofte tenker vi på bønn som en slags automat. Der vi putter på bønner og regner med å få noe konkret tilbake. Men bønn er ikke en sånn automat der du putter på 20 kroner og så detter det ut akkurat den sjokoladen du valgte. Bønn er heller ikke en sånn maskin som vi ofte møtte på kafeer og bensinstasjoner, der vi dytta inn ei krone og håpte på å treffe slik at det datt massevis av mynter ned. Bønn er relasjon, bønn er samvær med Gud, den gode faren som vet hva vi trenger før vi ber om det.
Herrens bønn, Vår Far eller Fader Vår om du vil, gir oss en ramme for bønn. Der vi først går vår far i møte og bekjenner hvem han er for oss, og hvilken plass vi gir ham i verden og i livet vårt. Videre ber vi ham om å ta vare på oss og de vi bryr oss om, og gi oss det vi trenger. Vi bekjenner at vi trenger Gud fordi synd er en del av livet vårt og den verden vi lever i. Og vi ber om Guds veiledning og støtte gjennom livet så vi ikke skal komme bort fra ham. Og til slutt ydmyker vi oss igjen for Gud og gir ham all makt.
En sann relasjon med Gud må alltid starte med erkjennelsen av at han er større. Gud ønsker å være som en god far for oss, en far med erfaring og visdom som vi kan stole på med livet vårt. Og han ønsker at vi holder oss tett til ham slik at han kan vise oss mer av mer av det han vet og gjør, slik at dette også viser igjen i hvordan vi lever våre liv.
Når Gud henvender seg til Salomo ser vi at svaret til Salomo er uselvisk og ydmyk. Og han trekker frem det han har lært av å leve tett på sin egen far David.
Gud jeg har sett på min far, hvordan du var med ham når han levde i relasjon med deg. Nå har jeg fått denne veldige oppgaven, en oppgave som er for stor for en mann. Gud jeg trenger din hjelp for å få til dette. Vil du gi meg visdom så jeg kan skille mellom rett og galt. Og Gud gir Salomo det han ber om, og velsigner ham rikt i tillegg så lenge Salomo velger å leve tett til Gud.
Også Paulus vet at relasjon med Gud handler om at Gud alltid er størst. Vi ser mønsteret i hans bønn for Efeserne. Gud du er den største og jeg bøyer meg for deg. Gi menneskene kraft ved den Hellige Ånd, og la dem ha Jesu kjærlighet som grunnmur i livet, den kjærligheten som kan skille mellom rett og galt. Gud fyll menneskene, bruk menneskene. Du er alltid større enn vi kan forstå. Måtte menneskene ære Gud alltid og til alle tider.
Jesus sier: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.» Det er dette bønn handler om. At vi mennesker ønsker og søker fellesskap med vår himmelske far, han som alltid venter på oss og tar imot oss med åpne armer, han som har skapt oss og som vet hvem vi er. Han som alltid er større. Når vi lever i tett relasjon med Gud, og tar han med oss i hverdagen og alle våre gjøremål, vil vi i større grad se hans gjerninger i verden. Og vi kan i større grad se hva Gud ønsker fra oss. En tett relasjon med Gud vil gjøre noe med fokuset vårt, og vi kan få hvile i bønnen «La din vilje skje»
Min oppfordring blir da: Ta med deg Gud i hverdagen, inviter ham med på alt du holder på med. Gud er overalt og alle steder, han ønsker å være sammen med deg, og ta vare på deg. Og han sier til deg: Bli hos meg. Hvil i vissheten om at jeg alltid er større. Hvil i min kjærlighet.
